Hva er New Urbanism?
New Urbanism handler om å bygge steder der mennesker trives. Bevegelsen startet i USA på 1980-tallet som et svar på grå drabantbyer og bilavhengige forsteder, og har siden vokst til en internasjonal bevegelse.
Her står vakre gater, levende torg og bygninger i menneskelig skala i sentrum. Boliger, arbeidsplasser, butikker og kulturtilbud blandes, slik at alt du trenger i hverdagen finnes i nærheten. Resultatet er nabolag som skaper fellesskap, gir bedre livskvalitet og tar vare på miljøet.
Tre nøkkelprinsipper for gode nabolag med New Urbanism
For at et nabolag skal regnes som «New Urbanist», må tre ting være på plass:
Gangbarhet og korte avstander. Når skoler, butikker, parker, arbeidsplasser og kulturtilbud ligger i nærheten, kan folk gå eller sykle i stedet for å være avhengige av bil. Det gjør hverdagen enklere, sunnere og mer miljøvennlig.
Blanding av boliger, arbeid og kultur. Et godt nabolag skal ikke bare være et sted man sover, men et sted man lever. Når boliger blandes med kontorer, butikker, kaféer, kulturarenaer og møteplasser, blir området levende hele dagen, ikke bare til bestemte tider.
Vakker arkitektur i menneskelig skala. Bygninger og gater bør utformes slik at mennesker trives og føler seg hjemme. Klassiske prinsipper og tidløse former skaper identitet, tilhørighet og fellesskap, og gjør at vi tar vare på stedene våre over tid.
Sammen skaper disse tre pilarene levende nabolag som fremmer fellesskap, livskvalitet og bærekraft.
Hvordan New Urbanism kan løse Norges største utfordringer i byutviklingen
Altfor mange nye boligområder bygges som drabantbyer der innbyggerne blir avhengige av bil og pendling til Oslo eller andre større byer. Resultatet er økte klimagassutslipp, slitasje på vei- og kollektivsystemer, og store offentlige kostnader til infrastruktur.
Med New Urbanism kan vi skape nabolag med korte avstander, der boliger, arbeidsplasser, kulturtilbud og handel finnes lokalt. Dette gir levende sentrumsmiljøer, mindre behov for bil, lavere utslipp og redusert press på statlige budsjetter.
Når dette kombineres med vakker arkitektur i menneskelig skala, får vi byer og tettsteder som skaper fellesskap, styrker lokalt næringsliv og gjør kommunene mer attraktive for både innbyggere og investorer.
New Urbanism in praksis
Gamlebyen i Fredrikstad og Bakklandet i Trondheim viser kvaliteter som samsvarer med prinsippene i New Urbanism. Men behovet er aller størst i dagens drabantbyprosjekter, som markedsføres som «urbane» bare fordi de ligger en togtur unna Oslo.
Vi ser også et stort behov for denne tankegangen i mer perifere utviklingsområder som Bjørkelangen og andre bygder uten togforbindelse, hvor innbyggerne i praksis er helt avhengige av biltransport.
Disse områdene gjør folk avhengige av pendling, i stedet for å bygge levende lokalsamfunn med arbeidsplasser, kulturtilbud og møteplasser der mennesker faktisk bor.
Ønsker du å lære mer om dette?
Lær mer om prinsippene bak New Urbanism, og hvordan de kan brukes i Norge.
Utforsk hvordan vi kan skape bedre steder å bo, arbeide og leve, med levende gater, gode møteplasser og arkitektur som fremmer fellesskap og trivsel.
